Forelesning 20.11.18 Seksuallovbrudd og skam

Skam handler om en mangel på gjensidighet og respons fra andre. Den moderne skammen handler om å ikke bli møtt, Den dype skammen er smerten ved å se seg selv som ikke fortjener å bli elsket. Den dypeste form for skamopplevelse er p vise seg frem med sin kjærlighet for så å bli avvist. «Jeg er ikke elskverdig». Forelesningen ble holdt på Seksuallovbruddskonferansen – forebygging, straff og oppfølging på Campus Vestfold Universitetet i Sørøst-Norge (USN) 20.11.18. Konferansen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgen i region sør og USN.

Seksuallovbrudd og skam

Blir barn påvirket av vold på skjermen?

I denne epsioden av Den skjulte byrden går jeg tilbake til 1990 hvor den økende volden blant barn og unge ble tatt opp i barneprogrammet Midt i smørøyet på NRK. Jeg fikk besøk på mitt kontor i Sandefjord av et filmteam fra NRK og en ung programleder som ville vite om barn og unge blir påvirket av å se vold på skjermen. Vi får også høre hva en lege mener om  hodeskader etter slag, fra en jente som ble brutalt slått ned av to menn, og fra en en verdensmester i karate. Litt uhyggelig å tenke på at denne voldstendensen blant barn og unge har bare økt i årene etterpå. Selv om temaet er blitt gammel nå, er den dessverre fortsatt aktuelt. Opptaket ble sendt på NRK 08.12.1990 og varer i omkring 17 minutter.

Blir barn påvirket av vold på skjermen?

Podkast: «Sånn er Livet». Radiointervju om barn og medievold 14.07.1988

I denne episoden av Den skjulte byrden intervjuer programleder Astrid Brekken to ungdommer og to fagpersoner om barn og medievold. I Bergen sitter psykolog Knut Halvdan Svendsen sammen med Helge Hagenes (16 år) og Marte Gallefoss (16 år). I Oslo sitter Kaare Torgny Pettersen sammen med programleder Astrid Brekken. Programposten heter «Sånn er Livet» og ble sendt 14.juli 1988 på NRK P1. Hva ser ungdom på video? Hvor mye tid brukes foran skjermen? Hva kjennetegner storforbrukerne? Hva sier forskning og hva mener ungdomene selv om mulige skadevirninger av medievold? Selv om opptaket er fra 1988, er det interessant å tenke på voldsutviklingen i samfunnet og sammenligne med dagens situasjon. Har medievold fortsatt en påvirkningskraft på dagens unge og kan man hevde at den er en medvirkende årsak til den stadig økende voldsutviklingen i samfunnet? Opptaket varer i 25 minutter.

«Sånn er livet». Radiointervju om barn og medievold sendt 14.07.1988

Podkast: Krenkelsens pedagogikk

Krenkelsens pedagogikk handler om at frihet er ikke en gave som er gitt oss. Det er noe personer og samfunn har gjort seg fortjent til gjennom kamp. Vår frihet trues stadig og vi må derfor hele tiden kjempe for å beholde den. Det handler om å kjempe mot alle former for vold, enten det er vold mot natiren, eller vår kultur. Det er en kamp mot holdninger som oppmuntrer til kriminalitet, mishandling, mangel på respekt for de svake og alt som er levende i blant oss. Uten denne kampen ville livet i seg selv ikk elenger hatt noen verdi. Drømmen om en bedre verden krever at alle kjemper sine kamper uten å miste håpet. Uansett hvilket samfunn vi tilhører, er det påtrengende at vi kjemper med håp og uten frykt. Dagens episode varer i 6 minutter.

Krenkelsens pedagogikk

Podkast: Turid Birkeland intervjuer Kaare Torgny Pettersen om Kampen mot medievold 1995

19.november 1995 ble jeg intervjuet av Turid Birkeland på fjernsynskanalen TV+. Birkeland var norsk kulturminister i perioden 1996-1997 og var i tillegg kjent som politiker, journalist og organisasjonskvinne. Hun døde dessverre bare 53 år gammel i 2015. Her intervjuer hun meg om kampen jeg førte mot medievold og dens skadelige virkning på barn og unge. En kamp jeg begynte med allerede i 1980. Opptaket varer i omlag 15 minutter.

Podkast: Turid Birkeland intervjuer Kaare Torgny Pettersen om Kampen mot medievold 1995

Video: Kampen mot medievold. Fjernsynsintervju 1995

19.november 1995 ble jeg intervjuet av Turid Birkeland på fjernsynskanalen TV+. Birkeland var norsk kulturminister i perioden 1996-1997 og var i tillegg kjent som politiker, journalist og organisasjonskvinne. Hun døde dessverre bare 53 år gammel i 2015. Her intervjuer hun meg om kampen jeg førte mot medievold og dens skadelige virkning på barn og unge. En kamp jeg begynte med allerede i 1980. Opptaket varer i omlag 15 minutter.

Video: Kampen mot medievold. Fjernsynsintervju 1995

Podkast: Historier om skam og kropp

I denne episoden av Den skjulte byrden trekker jeg frem noen historier om skam og kropp. Jeg har snakket med 10 personer om hvordan seksuelle overgrep, som de alle var utsatt for som barn, har påvirket deres syn på kropp. Noen av historiene er meget sterke. De forteller om blant annet et negativt selvbilde, å skamme seg ovcer egen kropp, spiseforstyrrelser, selvskading, og å føle seg skitten. De forteller at de alle måtte finne en annen vei å få ut smerten på, de måtte sette egne ord på den skjulte byrden. Dagens episode varer i litt over 16 minutter.

Historier om skam og kropp

Podkast: Bubers’ theory of existential guilt and shame

Buber (ibid) argues that the goal must be to dispel the darkness which surrounds shame (Buber is speaking about guilt here) in spite of the enormous activity going on in one’s conscience. It’s not just a small beam of light that is needed, we need an ocean of light; a complete awakening. This can be done by holding on to new, humbling knowledge that the person one once was, is identical to the person one is now. The goal must be to restore oneself by using one’s capacity to work within historically and biologically given situations. This requires an active devotion to others and to the order of existence which one feels was once violated. To be able to do this one must collect all the energy one can find and defend oneself against the threatening splitting of the self and against self-contradiction. Buber (ibid) argues that one can not do evil with all one’s heart, only good. One does not have to force oneself to do good. When one has found the one’s true self, the good happens automatically.

Bubers’ theory of existential guilt and shame

Podkast: Kampen om anerkjennelse

Kampen om anerkjennelse, inspirert av boken med samme navn og skrevet av Axel Honneth (1996), tar for seg tre former for anerkjennelse: kjærlighet, respekt for borgernes rettigheter i praksis og sosial verdsettelse. Til disse tre formene for anerkjennelse er det tilsvarende tre former for krenkelser: kroppslige krenkelser, nektelse av rettigheter og nedverdigelse av levemåter. Denne episoden av Den skjulte byrden, tar for seg hvordan anerkjennelse formidles via moralsk motiverte konflikter og kamp på individ, gruppe og samfunnsnivå. Selv om anerkjennelse er det etiske grunnlaget for alt hjelpearbeid, må vi må likevel aldri støtte et anerkjennelseskrav som medfører en krenkelse av et annet menneskets etiske autonomi, dvs maktmisbruk, vold eller overgrep. Dagens podkast varer i litt under 19 minutter.

Kampen om anerkjennelse